En fortsettelse

jeg tror det er få ting jeg elsker mer enn snø. dette vidunderlige lyse og vakre, som gjør morgenene blå og nattehimmelen sepiafarget.

i går tilbrakte jeg en fantastisk koslig kveld på verftet røkeriet i lag med gode venner. der var det konserter, i anledning redd barna. blant andre spilte the owens, og jeg tror jeg aldri har hørt han synge så inderlig vakkert før.
(han synger alltid veldig vakkert, men i går hadde de ikke så mange instrumenter, så stemmen hans kom ekstra godt frem. vakkert vakkert vakkert.)

når klokken var litt over tolv var det på tide å gå, siden jeg ikke hadde så veldig lyst til å ta nattbussen. på vei til bussen ringte jeg til sunniva i argentina. jeg snakket med henne hele veien, og da jeg kom frem til stoppet var jeg så lykkelig og engasjert i samtalen at jeg ikke merket at bussen min både kom og gikk. hvis jeg ikke hadde vært så superglad som jeg var nettopp da, tror jeg at jeg ville gnagd litt på vottene mine i irritasjon over at jeg hadde en og en halv times venting foran meg, som jeg i tillegg måtte betale seksti kroner for.

jeg satte meg ned på en benk og fniste litt for meg selv. etter en stund kom det en jente bort til meg, som virket ganske så trist. hun spurte meg om jeg ville ha med meg rosene hennes hjem, og rakte frem en nydelig, litt medtatt rosebukett. jeg spurte om ikke hun hadde lyst til å ha den selv, men det kunne hun ikke svarte hun. jeg sa tusen takk og tok i mot den, og så gikk hun. i dag sa elise at jenten hadde gått av bussen samtidig som hun gikk på, og at hun gråt.

mamma og jeg laget en historie om at hun hadde fått rosebuketten av sitt livs kjærlighet, men at hun ikke kunne ta den med hjem, for der ventet kjæresten hennes, som kom til å bli veldig mistenksom hvis hun kom hjem med en rosebukett. jeg skal passe veldig godt på dem for henne.

anima - fa minör mızıka













alle bilder er hentet fra weheartit.com

da har jeg endelig fått tegnet giraff nummer to til one million giraffes
den ble blå. og jeg har greid å skrive giraff feil på tegningen, med mindre man tenker at jeg har skrevet litt norsk og litt engelsk. jeg tror jeg slår meg til ro med å tenke på det.

siden det først er blitt giraffsøndag, kan jeg like godt dele noen flotte giraff-fakta med omverdenen:

* halen kan bli opp til tre meter.
* hjertet veier ca. tolv kilo, og er megasupersterkt slik at det kan pumpe masse blod opp den lange halsen sånn at gaffen ikke får hodevondt og lignende som man får av for lite blodpumping.
* giraffer kan lage grynte- og fløytelyder, selv om de som oftest velger å holde snasken sin lukket. (utenom når de skal bruke sin blå-svarte tunge til å dra blader av grener.)
* giraffer er utstyrt med ikke mindre enn fire mager.
* giraffer kan forsvare seg med å sparke, og de er så flinke til det at de kan ta livet av en hel løve med supersparkene sine.
* av og til, når de føler seg riktig trygge, tar de seg den friheten til å legge seg ned når de skal sove. ellers står de, for å ikke være sårbare. dog trenger de bare mellom ti minutter og to timer søvn per døgn.

Visste du alt dette om giraffen fra før av? Hvordan skriver du giraff? Og tror du på alt som står på Wikipedia, eller dobbeltskjekker du fakta før du f.eks. skriver ville ting om giraffer på bloggen din?

i kveld skal mamsen og jeg på konsert sammen, på verftet i bergen, for å høre på denne karen:




hoi! jeg gleder meg.

og i dag kjøpte jeg "tvillingene" av tessa de loo.



og så en siste ting før det begynner å blåse igjen;
http://pangeaday.org/filmDetail.php?id=16

i beskrivelsen av filmen står det:
"Alzheimer's is this century's great disease. This short film is dedicated to those who remember the ones that forget."

se den.

the owens er et vakkert lite band fra bergen. vokalisten heter ove svendsen, og er halvt kinesisk. jeg har elsket musikken siden jeg var 14, og er evig forelsket i den. det føles fint å være forelsket i musikk.

og dette er hvorfor:



"Her forleden, da jeg nok en gang trodde at hodet mitt skulle eksplodere, (andre gang i løpet av askesen), leide jeg på butikken en deilig Disneyfilm. Det er bare Disneyfilmer som kan roe meg ned når ting ikke er som de skal. Disneyfilmer er svært intelligente. Og man er alltid garantert en happy ending. Amerikanerene liker åpenbart ikke overraskelser, så denne dvd´en hadde faktisk jubel-sluttscenen på coveret. I en disneyfilm er det helt umulig å komme med spoilere siden det alltid går bra. DET GÅR ALLTID BRA!"

utdrag fra bloggen hans - http://swimforthetrees.blogspot.com/
les, les, les! den er fantastisk. han skriver ett innlegg per dag før utgivelsen av cd nummer to. bloggen er bedre enn julekalender.



og på livecitysiden deres, ber ove svendsen alle om å være vennlig med små fugler, og sier at du skal la andre vite at du er glad i dem. (og ikke bruke for mye strøm. det er nesten den beste.)

http://www.livecity.no/Theowens/?p=MusicView
hør, hør, hør!

i dag må dere se denne pangeday-filmen!

http://www.bt.no/nyheter/lokalt/Veien-tilbake-950303.html

dette er for meg ekte kjærlighet. og jeg beundrer dem av hele mitt hjerte.

i dag har jeg øvd historie. ihvertfall litt. i lag med tom andré. og vips var det nudler på bordet og te i koppen og flue i vinduet, men historiebøkene var også med oss hele tiden. helt til jeg pakket de ned. men da var det jo tid for å gå uansett. og så traff jeg en overlykkelig fredrik i byn, hei hei, og så kjørte jeg buss og spilte "nutshell" med alice in chains om og om igjen.

jadda, så har det uungåelige skjedd: jeg har funnet enda en folkehøgskole jeg har lyst til å gå på, kanskje enda mer enn jeg vil gå på Ringerike. denne heter Olavskulen Bømlo Folkehøgskole, og har ca. samme opplegget som på Ringerike. linjen heter "fred og solidaritet", er uten bilde/film-opplegg (men det kan jeg jo sysle med på egenhånd om jeg absolutt må), er delt i to (man velger enten Afrika eller Latin-Amerika), og det er tur til Kina (!) i 10 dager for hele skolen. for det andre virker skolen, og husene der elevene bor, utrolig koslig. jeg løper rundt inni hodet mitt og greier ikke bestemme meg.

igjen; noen som har gått på Olavskulen, eller vil gå, eller kjenner noen som har gått der? please enlighten me!

i mangel på noe annet å gjøre (historieprøve, æh, host host!), stirrer jeg på de to fhs-brosjyrene som ligger foran meg og skriker hver sine slagord. også gjør jeg ting som dette:



dette blir enda gøyere med denne til:


og det er ikke ment for å støte jordkloden eller noen av dens innbyggere, bare litt uskyldig søndagsunderholdning. (utenom tore på sporet, selvsagt!)