Jeg fant en cornflake på skrivebordet mitt

Jeg fant en cornflake på skrivebordet mitt. (Kan man kalle det et skrivebord hvis man bruker det til like mange andre ting som man bruker det til å skrive ting på? For eksempel å spise cornflakes.) En venn sa at jeg var heldig, og jeg var vel kanskje det. Når cornflaken flyr, kan jeg ønske meg noe. Jeg tenker at det er en god idé å ønske meg noe nødvendig når jeg først skal ønske meg noe. Jeg har ikke helt oversikten over hvor ofte jeg ønsker meg noe av noe, men det er ihvertfall ikke hver dag, og det skjer ihvertfall ikke videre ofte at jeg ønsker meg noe fra en cornflake. Så valget falt på et ønske om noe nødvendig. Det er nesten ikke vits i å si at jeg visste hva det nødvendig var med en gang, siden jeg tenker på det hele tiden uansett. Det triste med denne historien om ønskecornflaken er at den sikkert ikke kommer til å kunne fly på en god stund, og lite sannsynlig er det ihvertfall at det skjer når jeg ser på. Den har nemlig oppholdt seg på skrivebordet siden før jeg reiste på ferie, hvilket vil si at den har befunnet seg der i rundt tre uker. Jeg har undersøkt den ganske så nøye, og kan uttale meg med sikkerhet og myndighet om at det ikke fantes noen spor av begynnende vingedannelse innen en mils omkrets. Eller noe. Trist er det, siden jeg hadde satt alle kluter til for at mitt ønske om noe nødvendig skulle bli oppfylt den dag da cornflaken fløy avsted. Trolig avslutter jeg dette med å kaste den på tvers av rommet og overbevise meg selv, og den, om at den flyger de få sekundene den kommer til å befinne seg i luften.

(1/10 av dette innlegget er løgn, ettersom det ikke var en cornflake men en sånn All Bran ting. Men resten er sant, da.)

barbeint igjen

Da jeg trøtt og sliten skulle hjem fra jobb i dag, tvingte sommerbussrutene meg til å gå det siste stykket hjem. Men det var helt greit, fordi jeg valgte å ta turen gjennom skogen. Da jeg hadde valgt å ta turen gjennom skogen og blitt helt fortryllet i mitt sinn av solen som lyste inn mellom trærene og Sufjan Stevens som sang myke (og veldig lave) toner i mine ører, stoppet jeg opp. Etter en hel uke på Åland iført barbeinte bein, visste jeg at jeg trengte å gå barbeint igjen, og derfor tok jeg av mine sko. Jeg kunne lagt skoene i handlenettet, men tenkte at det var en mye bedre idé å bære dem i hendene. Oftest begge i samme hånd. Den andre hånden brukte jeg litt til å holde balansen med, ettersom jeg måtte gå lett på tå for å ikke skjære meg på eventuelle (og eksisterende) glassbråt og snegler. Jeg likte å kalle måten jeg gikk på for 'myke ballettsteg' selv om jeg nesten garantert gikk krumbøyd og med en overdreven måte å løfte og sette ned føttene på. Men det er jo helt greit, liksom. Noen ganger fant jeg litt gress, eller en myk stein, og da lot jeg føttene mine stå der en stund, siden variasjon er bra. Da jeg nesten var hjemme så jeg en som jeg kjente for lenge siden, men så ned på føttene mine fordi jeg var sjenert og fordi jeg ikke orket tanken på å avbryte stillheten. Omtrent tre ganger satte det seg en fluelignende sak på armen min, og like mange ganger blåste jeg den vekk. Hver gang tenkte jeg 'nei, nå var du teit, Vilde'. Men den var jo litt teit den også. Da skogen og jeg sa farvel var det visst like OK å gå på asfalt pyntet med oppfordrende meldinger (fuck you).





snø er varmt

jeg tror det er få ting jeg elsker mer enn snø. dette vidunderlige lyse og vakre, som gjør morgenene blå og nattehimmelen sepiafarget.








om å miste siste bussen hjem

i går tilbrakte jeg en fantastisk koslig kveld på verftet røkeriet i lag med gode venner. der var det konserter, i anledning redd barna. blant andre spilte the owens, og jeg tror jeg aldri har hørt han synge inderlig vakkert før.
(han synger alltid veldig vakkert, men i går hadde de ikke så mange instrumenter, så stemmen hans kom ekstra godt frem. vakkert vakkert vakkert.)

når klokken var litt over tolv var det på tide å gå, siden jeg ikke hadde så veldig lyst til å ta nattbussen. på vei til bussen ringte jeg til sunniva i argentina. jeg snakket med henne hele veien, og da jeg kom frem til stoppet var jeg så lykkelig og engasjert i samtalen at jeg ikke merket at bussen min både kom og gikk. hvis jeg ikke hadde vært så superglad som jeg var nettopp da, tror jeg at jeg ville gnagd litt på vottene mine i irritasjon over at jeg hadde en og en halv times venting foran meg, som jeg i tillegg måtte betale seksti kroner for.

jeg satte meg ned på en benk og fniste litt for meg selv. etter en stund kom det en jente bort til meg, som virket ganske så trist. hun spurte meg om jeg ville ha med meg rosene hennes hjem, og rakte frem en nydelig, litt medtatt rosebukett. jeg spurte om ikke hun hadde lyst til å ha den selv, men det kunne hun ikke svarte hun. jeg sa tusen takk og tok i mot den, og så gikk hun. i dag sa elise at jenten hadde gått av bussen samtidig som hun gikk på, og at hun gråt.

mamma og jeg laget en historie om at hun hadde fått rosebuketten av sitt livs kjærlighet, men at hun ikke kunne ta den med hjem, for der ventet kjæresten hennes, som kom til å bli veldig mistenksom hvis hun kom hjem med en rosebukett. jeg skal passe veldig godt på dem for henne.

dsc00793
jentamedrosene2
jentamedrosene

de fineste dagene

det er de hvor jeg tar frem alle suppene som jeg hamstret i tyrkia i sommer. sånn at jeg skulle kunne ha en liten tyrkiasmak i munnen min, på nettopp dager som denne, når jeg er langt borte fra der jeg bare kan dagdrømme om.

tyrkiske herlige supper

jeg ser på de jeg har igjen, og velger şehiryeli tavuk çorbası, kyllingsuppen. da trenger man denne suppen, og 1 liter vann (eller 5 glass, som baksiden av posen mente var like mye som 1 liter). så koker man, og så "la oss spise!".

det blir også aller aller best om man spiser den fra en puseskål, og om man har hjemmelagde grove rundstykker til.


frokost 11 november 09

noe annet som gjør denne dagen til finest, er at mamma banker på døren min, og leverer to marsipanfigurer som hun har laget. til meg. marsipanmamma! et hjerte, og en kanin.

marsipan

og jeg drømmer meg bort


anima - fa minör mızıka

ist

istt

isttt

istttt

isttttt

istttttt

alle bilder er hentet fra weheartit.com

bokkonkurranse!

http://niina.wordpress.com/2009/11/02/diger-bokkonkurranse/#comments

ja, så kom også den dagen da også jeg skulle syntes det var verdt å ihvertfall prøve meg i en bloggkonkurranse. det er vel ingenting annet den kunne handlet om en nettopp bøker! fantastiske bøker. hyllen min trenger de så sårt.

(trenger din hylle også flere bøker etter hvert? delta i konkurransen da, slik at det blir ekstra vanskelig å vinne! er jo ikke noe morsomt å vinne om det ikke var vanskelig, vel?)

autumn child

anne ming er vakker, og jeg får lov til å ta bilder av henne
selv om hun ble litt kald på tærene
men det blir man jo kanskje i oktober
når man er barbeint


anneming 003
anneming 033
anneming 045
anneming 048
anneming 053
anneming 081
anneming 059
anneming 068
anneming 099
anneming 106
anneming 110
anneming 119
anneming 124
anneming 129
anneming 135
anneming 139
anneming 152
anneming 161
anneming 172
anneming 178
anneming 183
anneming 184
anneming 198

(jeg liker det siste bildet alleraller best. fordi jeg elsker steiner, og fordi det er sårt, og fordi det ser ut som om at steinen er det eneste som kan redde henne i verden. og steinen står trofast. urørlig i bakken.)

giraffsøndag

dsc00770

da har jeg endelig fått tegnet giraff nummer to til one million giraffes
den ble blå. og jeg har greid å skrive giraff feil på tegningen, med mindre man tenker at jeg har skrevet litt norsk og litt engelsk. jeg tror jeg slår meg til ro med å tenke på det.

siden det først er blitt giraffsøndag, kan jeg like godt dele noen flotte giraff-fakta med omverdenen:

* halen kan bli opp til tre meter.
* hjertet veier ca. tolv kilo, og er megasupersterkt slik at det kan pumpe masse blod opp den lange halsen sånn at gaffen ikke får hodevondt og lignende som man får av for lite blodpumping.
* giraffer kan lage grynte- og fløytelyder, selv om de som oftest velger å holde snasken sin lukket. (utenom når de skal bruke sin blå-svarte tunge til å dra blader av grener.)
* giraffer er utstyrt med ikke mindre enn fire mager.
* giraffer kan forsvare seg med å sparke, og de er så flinke til det at de kan ta livet av en hel løve med supersparkene sine.
* av og til, når de føler seg riktig trygge, tar de seg den friheten til å legge seg ned når de skal sove. ellers står de, for å ikke være sårbare. dog trenger de bare mellom ti minutter og to timer søvn per døgn.

Visste du alt dette om giraffen fra før av? Hvordan skriver du giraff? Og tror du på alt som står på Wikipedia, eller dobbeltskjekker du fakta før du f.eks. skriver ville ting om giraffer på bloggen din?

goran bregovic & the wedding and funeral band

i kveld skal mamsen og jeg på konsert sammen, på verftet i bergen, for å høre på denne karen:

goran
24788474596d4ee5ea8c

hoi! jeg gleder meg.

og i dag kjøpte jeg "tvillingene" av tessa de loo.
dsc00761
dsc00762

og så en siste ting før det begynner å blåse igjen;
http://pangeaday.org/filmDetail.php?id=16

i beskrivelsen av filmen står det:
"Alzheimer's is this century's great disease. This short film is dedicated to those who remember the ones that forget."

se den.




litt om hvorfor jeg elsker the owens

the owens er et vakkert lite band fra bergen. vokalisten heter ove svendsen, og er halvt kinesisk. jeg har elsket musikken siden jeg var 14, og er evig forelsket i den. det føles fint å være forelsket i musikk.

og dette er hvorfor:



"Her forleden, da jeg nok en gang trodde at hodet mitt skulle eksplodere, (andre gang i løpet av askesen), leide jeg på butikken en deilig Disneyfilm. Det er bare Disneyfilmer som kan roe meg ned når ting ikke er som de skal. Disneyfilmer er svært intelligente. Og man er alltid garantert en happy ending. Amerikanerene liker åpenbart ikke overraskelser, så denne dvd´en hadde faktisk jubel-sluttscenen på coveret. I en disneyfilm er det helt umulig å komme med spoilere siden det alltid går bra. DET GÅR ALLTID BRA!"

utdrag fra bloggen hans - http://swimforthetrees.blogspot.com/
les, les, les! den er fantastisk. han skriver ett innlegg per dag før utgivelsen av cd nummer to. bloggen er bedre enn julekalender.

ove4

og på livecitysiden deres, ber ove svendsen alle om å være vennlig med små fugler, og sier at du skal la andre vite at du er glad i dem. (og ikke bruke for mye strøm. det er nesten den beste.)

http://www.livecity.no/Theowens/?p=MusicView

hør, hør, hør!

jeg hører på the owens på bussen og ser på mennesker

avatars myspace at Gickr.com

i dag må dere se denne pangeday-filmen!

i dag er det lurt å..

hilse på en rosa enhjørning sammen med en god venninne
hils på en rosa enhjørning

få butikkdamen til å le fordi du spør om strømpebuksene alltid er så billige (29,50!)

se en film på pangeaday. for eksempel den med mannen uten hode som danser, og som bestemmer seg for å kjøpe et hode siden han skal gå ut med kvinnen han elsker.
http://www.pangeaday.org/filmDetail.php?id=8



kjærlighet

http://www.bt.no/nyheter/lokalt/Veien-tilbake-950303.html

dette er for meg ekte kjærlighet. og jeg beundrer dem av hele mitt hjerte.

captured in paris

så mye man kan oppdage i ettertid, når man bare lar kameraet leve sitt eget liv og ta bilder både opp og ned og rundt i ring.

captured in paris

captured in paris3

captured in paris1

captured in paris4

captured in paris5

captured in paris6

Månen er min venn.

Mitt profilbilde

Mer...